For kort tid siden publiserte the American Political Science Review en undersøkelse som fant at “det å være empatisk ikke reduserer partisk motvilje hos dem som stemmer anderledes og faktisk også gjør motviljen større».
Psykologien bak intergruppe relasjoner identifiserer empati som en av nøkkelmekanismene som reduserer konflikter i en gruppe. Nå er det er ikke lenger sikkert at empati lever opp til dette løftet. Forskerne bak denne artikkelen fant at empatien de observerte var rettet mot inn-gruppen (en inn-gruppe er en sosial gruppe som en person psykologisk identifiserer seg med; (f.x. familie, venner, kolleger, fag, studier, sport/idrett, politisk parti, religion, kjønn m.fl.). Det synes som om høye nivåer av empatisk innlevelse fører til høyere nivåer av emosjonell polarisering, altså jo mer empati jo større motvilje mot de som ikke er i din inn-gruppe.
Dernest viser forskerne at personer som har høy empatisk innlevelse har større partisk bias (her: fordom) når de bl.a. evaluerer politiske handlinger. Det ser ut til at det studien viser; motsatt hva vi vanligvis tror, er at høyere nivå av empati faktisk fremmer polarisering. Ett eksempel til; svært empatiske personer ser på ut-gruppene mer ufordelaktig (relativt til egen gruppe) enn mindre empatiske personer; og de kan til og med ha større glede av lidelsene til enkeltmedlemmer av ut-gruppen. 1)
Med dette (og mye annen forskning om det samme) får teoriene om emosjonell kompetanse hvor empati fremheves som en overordnet evne og trenbar ferdighet, et lite skudd for baugen. Høy empati kan føre til økt dyktighet som manipulator, fordi denne personen forstår hvilke knapper den andre responderer på. Annen forskning viser til at mange internettroll har mer kognitiv empati enn vanlig slik at de kan forstå og forutse andres mentale innstilling og gjennom det mer effektiv «trolle» sine ofre. Det ser også ut til at nettdebatter om bl.a. identitetspolitikk og hvordan vi feirer «norsk» jul baserer seg på de samme effektene.
Flere studier viser at troen på at vi “fortjener” belønning skaper større aksept for ulikhet («fordi jeg fortjener det» reklamen kommer herfra). Dette er ganske skremmende når vi ser det i sammenheng med mange selvhjelpsbøker og psykologisert veiledning. Bøker som «Hemmeligheten» («the Secret») og ideer som promoteres av motivasjonsguruer og ny-evangeliske «prosperity/vellykkethet» evangelier understreker at vi skal få som fortjent.
Dette betyr at hvis du er fattig eller arbeidsledig eller syk, ja så er det greitt. Det slik det skal være. Ideen er at du er fullstendig ansvarlig for din egen skjebne.
Disse filosofiene gir en begrunnelse for at rike og friske ikke trenger å vise empati og forståelse med ulikhet; f.eks. de fattige og arbeidsledige. 2)
1) Kilde: E. N. Simas, S. Clifford og J. H. Kirkland; 31.10.2019. How Empathic Concern Fuels Political Polarization. Publisert på nett av Cambridge University Press.
2) Kilde: Bruce D. Perry; 2010. Born for Love: Why Empathy is Essential—And Endangered. William Morrow.