Ved gjennomgang av ledervurderingene av 1214 ledere fra organisasjoner over hele verden, skriver Hay Group´s The McClelland Centre’s forskere at de fant at jo høyere lederne var i organisasjonen jo mer overvurderte de seg selv i forhold til hvordan andre vurderte dem. Denne forskningen viste at etter hvert som ledere stiger i gradene så blir de stadig dårligere til å se seg selv som andre ser dem. Med færre likemenn og mer makt så blir ærlig tilbakemelding og åpen dialog sjelden vare.
”Jeg vet best selv og trenger ingen andres meninger.» Hørt den før? Du kan ha hørt det i ledermøter hvor møteresultatene gang på gang viser at øverste leder ikke egentlig ønsker andres meninger, men trenger alibi for beslutninger han allerede har tatt. Denne selvtilfredsheten viser seg gjerne hos den som er mest vellykket for tiden. For tiden fordi ingen trær vokser inn i himmelen. Selvtilfredshet og tilhørende selvopptatthet er ofte en feilslutning i vår utvikling av egen mestringsevne. Mestringsevnen vokser frem i møtet mellom egne kompetanser i bred forstand og de utfordringer vi møter og hanskes med i hverdagen. Den består av to komponenter: selvtillit og selvrespekt. En subjektivt oppfattet trygg mestringsevne er nøkkelen til en mentalt sunn utvikling som menneske og leder. For mange går imidlertid dette over til selvtilfredshet. Ikke bare vet de best selv, men de lar andre forstå at deres handlinger og meninger ikke har noen særlig verdi. Det ser også ut til at jo mer vi domineres av penger som den eneste reelle verdi, jo flere slike selvtilfredse ledere og mennesker får vi. Som ledere kan kanskje disse selvtilfredse utvikle narsissistiske trekk. I sin kloke bok Menneske først stiller Knut Isachsen (Norges coach emeritus?) spørsmålet om ikke selvtilstrekkeligheten – hovmodet, er den største synd. Han svarer bekreftende og ber oss ta oss i akt for de som prøver å være ”flinke og smarte” overfor oss.
Akademisk kaller vi disse effektene for Dunning-Kruger-effekten som er et kognitivt bias, hvor personer som er inkompetente på mange sosiale og intellektuelle områder feilaktig overvurderer sine ferdigheter. Effekten fikk navn etter David Dunning og Justin Kruger som beskrev den i 1999 i en artikkel i Journal of Personality and Social Psychology.
Enkelte mennesker har en tendens til å ha et overdrevet syn på egne evner på mange sosiale og intellektuelle områder. Dunning og Kruger mener at dette skyldes delvis at de som er inkompetente på disse områdene også mangler såkalte metakognitive ferdigheter til å forstå at de ikke er tilstrekkelig sosialt og intellektuelt kompetente. De viste også hvordan svært kompetente personer feilaktig tror andre gjør det like bra som dem selv. Etter at de fikk se resultatene på ferdighetstestene, så kan de oppjuster oppfatningen av egen innsats. Gjennom flere studier fant Dunning og Kruger at deltagere som tilhørte de nedre 25 % på bl.a. grammatikk- og logikktester, grovt overvurderte sine testresultater og ferdigheter.
Flere analyser knyttet denne feilvurderingen til defekter i deltagernes metakognitive ferdigheter eller kapasiteten til å skille nøyaktighet fra feil. Når deltagerne i studiene fikk økte sine sosiale og intellektuelle ferdigheter, så økte også deres metakognitive ferdigheter. Det hjalp dem å se begrensningene i egne ferdigheter.
Igjen, som annen forskning viser; det er klar sammenheng mellom presis selvvurdering og sterke lederprestasjoner.