Å være perfeksjonist høres kanskje ut som en positiv egenskap, men hvor positivt er det egentlig for deg som leder med denne såkalte egenskapen?
Av Marie Henriksen 19. juli 2019, 07:46 i Dagens/Perpektiv
Å være perfeksjonist blir ofte assosiert med en positiv egenskap, for det betyr at det man gjør alltid vil være av god kvalitet. Det mange imidlertid ikke tenker på er at denne egenskapen ofte har en bakside som er veldig krevende og i noen tilfeller ødeleggende. For om alt man skal gjøre må være perfekt, sier det seg selv at det går mye tid og energi, noe man kanskje ikke har.
– Når jeg tenker på perfeksjonisme tenker jeg på et menneske som aldri blir fornøyd fordi det de gjør aldri blir bra nok. En som er perfeksjonist er opptatt av å finne feil, for stadig å gjøre forbedringer. De setter ofte høye krav til seg selv, og er opptatt av detaljer og nøyaktighet, forteller Inger Marie Moen Reiten, coach.
Er du i tillegg leder for noen, vil ikke dine perfeksjonistiske trekk bare påvirke deg selv, de vil påvirke de du skal være en leder for.
Mer negativt enn positivt
Inger Marie Moen Reiten. (Foto: Privat)
Det finnes to sider av perfeksjonismen, en positiv og en negativ. Det man må finne ut av er hvilken side man står på.
– Jeg vil betegne positiv perfeksjonisme som hensiktsmessige handlinger for å utføre en oppgave. Resultatet av det man gjør er i balanse med det som er sunt for seg selv og omgivelsene sine. Eksempler kan være en regnskapsfører som får regnskapet til å stemme, og piloter som er nøyaktige med detaljer av sikkerhetsmessige årsaker. Å være opptatt av detaljer og være nøye i sine roller kan være veldig hensiktsmessig, og kan sees på som positiv perfeksjonisme. Negativ perfeksjonisme er derimot handlinger som er uhensiktsmessige og usunne i forhold til sin egen helse og selvfølelse.
– I praksis kan det innebære at noen tror de «er» sine handlinger. De setter derfor ofte et press på seg selv for at de skal ha eller opprettholde sin verdi som menneske. Det skapes en personifisering som gir en dårlig følelse og som da gir en negativ virkning på selvbildet. Det dukker opp negativt selvsnakk og ofte sterk kritikk og fordømming av seg selv og sine prestasjoner, forklarer Moen Reiten.
Per Egill Frostmann er partner i Storform AS, og arbeider som ledelseskonsulent, coach og ledertrener. Han er enig at perfeksjonisme ikke bare trenger å være negativt, men forklarer også at det ikke er et ledertrekk.
– Lederskap krever at lederen er oppmerksom på detaljer og kvalitet, men krever sjelden perfeksjon. Perfeksjonister kan ha det svært travelt da det er mange detaljer å følge opp, men produktivt og effektivt er det sjeldent, forteller Frostmann.
Han forklarer også at ved å være en perfeksjonistisk leder vil listen ofte bli lagt så høyt at medarbeidere synes det er umulig å nå opp til forventningene, og det kan være vanskelig for deg som leder å se dine medarbeidere sine styrker fordi de kan være gjemt bak de synligere svakhetene.
– Dette kan være med på å gjøre at fortroligheten forsvinner, samt at kreativitet og innovasjon minskes, forteller han.
En god leder
Per-Egill Frostmann. (Foto: Privat)
– Jeg tror at gode ledere må streve for fremgang, ikke perfeksjon. Suksess handler ikke om absolutter. Det er prøving og feiling mens vi leter oss frem mot målet. I en strategisk sammenheng betyr perfeksjonisme at vi slutter å lære, og uten læring av våre feil og våre mangler, kommer vi ikke videre, sier Frostmann.
«Man lærer av sine feil» er et ordtak som de fleste av oss har hørt før, og man må akseptere feil for å kunne lære av dem, og ikke se på dem som et nederlag.
– Perfeksjonistiske ledere kan tenke eller si ting som: «hvis jeg gjør en feil, så har jeg gjort en dårlig jobb,» og «hvis jeg gjør en feil, så vil andre betrakte meg som inkompetent», forklarer Frostmann.
Han forklarer at tegn på at du er en perfeksjonistisk leder er at du har vanskelig for å delegere og blir mer opptatt av prosessene enn menneskene.
– Du ser ikke skogen for bare trær, du blir fanget i en vondt syklus av negativ stress, du kan bli for opptatt av form fremfor funksjonalitet og stil fremfor innhold. Du opplever å bli overrasket av hva konkurrenter og andre gjør. Andre ledere tar raskere og mer handlingsorienterte avgjørelser enn du gjør.
Han mener også at perfeksjonisme er en av de viktigste årsakene til at ledere mislykkes.
– Det å nå krevende mål og søke etter å gjøre det bra fører ofte til suksess, mens perfeksjonisme koster tid, energi og penger, forklarer han.
Hvordan komme over på den positive siden
Om man blir negativt påvirket av perfeksjonismen nå, betyr det ikke at det alltid må være slik. Inger Marie forteller at de jobber mye med perfeksjonisme i coaching, og hun mener det er to ting som er spesielt viktig for at man skal klare å komme seg ut av den negative siden.
En tilbakemelding er KUN en tilbakemelding
– Dersom man skal bli i stand til å gjøre noe med en negativ perfeksjonisme, må man først bli bevisst på at måten man tenker, føler og handler på i forbindelse med prestasjoner som fører deg inn i en negativ spiral. Deretter må man gå inn å se hva som er grunnen til dette. Hvilke krav stiller du til deg selv, og bidrar disse kravene til å gjøre livet ditt bedre? Dersom du da finner ut at de kravene du stiller til deg selv ikke er i overensstemmelse med å leve livet du ønsker, men er uhensiktsmessige og ikke verdt å beholde, da er endringen i gang, forteller hun.
En annen ting hun mener er viktig for å ta steget bort fra en negativ perfeksjonisme, er å akseptere tilbakemeldinger for det de er.
– En tilbakemelding er KUN en tilbakemelding, og når man klarer å akseptere det vil det ikke lenger oppfattes som kritikk, og man kan selv velge hvordan man vil forholde seg til tilbakemeldingene man får. For at dette skal kunne skje må man klare å skille mellom hvem man er og hva man gjør, altså mellom person og handling, forklarer hun.
Perfeksjonismens bivirkninger
Anders Skuterud. (Foto: Privat)
Å være perfeksjonist trenger ikke bare å være negativt for dine lederegenskaper, men kan rett og slett være skadelig for din egen helse. Anders Skuterud, seniorrådgiver i norsk psykologforening, forklarer også at perfeksjonisme er en trang til å prestere mest mulig fullkomment, og hvor man stiller høye og urimelige krav til seg selv. Selv om perfeksjonisme ofte heller mer mot den negative siden, mener han den ikke bare trenger å være det.
– I mange sammenhenger kan det å streve etter å gjøre best mulig gi gode resultater. For eksempel på idrettsbanen eller i forskning. Samtidig vet vi at mennesker med sterke perfeksjonistiske trekk lettere blir stresset, utbrente og kan utvikle helseproblemer, forteller han.
Og det er i de mest negative tilstandene som kan være skadelig for helsen din.
– I sine mest negative former er perfeksjonisme uttrykk for en psykisk lidelses som tvangslidelse eller personlighetsforstyrrelse, sier Skuterud.
Han forteller også at det ikke bare er psyken det nødvendigvis går utover, men også vår fysiske helse.
– Det kan være med på å gi alt fra høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og muskelsmerter til angstplager og tvangslidelse.
Som leder har du et ansvar, og setter du for høye forventninger er dette plager som kan ramme både deg selv og de du skal lede, samt skape et dårligere arbeidsmiljø.