De siste ti-årene er digital coaching blitt svært vanlig. Coachen møter sine coachees online, gjennom apper som Zoom, Teams, Whereby på pc eller mobil. Pandemien akselererte dette. Vi har fått mer effektive prosesser; en virtuell coaching samtale kan finne sted når som helst, hvor som helst og med stor fleksibilitet for coach og coachee. Men hva vet vi om hvilke forskjeller det er på digital, fysisk og hybrid coaching? (kombinasjon av digital og fysiske møter)

I det senere er det kommet to artikler (forskningsstudier) som ser på sammenhengene mellom digitale og fysiske coachingmøter, den ene spesielt i kontekst av COVID-19-pandemien.

Den første artikkelen utforsker bivirkninger og effekter av coaching på tvers av forskjellige formater (fysisk, hybrid, digital), og finner at  coaching som finner sted via fysiske møter resulterte i færrest bivirkninger. Imidlertid fant ikke studiene signifikante forskjeller i opplevd coaching-suksess blant de forskjellige formene.

Den andre artikkelen, som fokuserer på online coaching, fremhever at coachingen hadde positive effekter på velvære, relasjonsadferd og arbeidsresultater under pandemien, og antyder ingen tap i effektivitet. De fant videre at de som fikk coaching ble mer optimistiske, ble mer tilfreds med livet, ble mer motstandsdyktige (resiliente) og fikk flere sosiale forbindelser. De som ikke fikk coaching opplevde det motsatte.

Begge studiene antyder at mens online coaching effektivt kan kopiere (replikere) mange fordeler med ansikt-til-ansikt coaching, er det avgjørende å vurdere individuelle og organisatoriske preferanser og den spesifikke konteksten for coaching for å velge det mest passende formatet: Det ser ut til at mens virtuell coaching tilbyr fleksibilitet og tilgjengelighet, spesielt under kriser som pandemien, kan ansikt-til-ansikt coaching redusere potensielle bivirkninger/sideeffekter og fremme et mer naturlig kommunikasjonsmiljø. Valget mellom online og offline coaching bør påvirkes av disse funnene, skreddersydd til behovene og omstendighetene til coachene og klientene som er involvert.

Studien fant at sideeffekter av coaching oppstår ofte, men intensiteten er stort sett lav. Sideeffekter kan inkludere uønskede eller skadelige konsekvenser for coachee som direkte skyldes coachingen. Eksempler på slike effekter inkluderer utvikling av avhengighet til coachen, noe som kan gjøre det vanskelig for coachee å håndtere utfordringer på egen hånd etter at coachingen er avsluttet. Selv om coachee kan oppnå alle sine ønskede mål gjennom coaching, som for eksempel å bli klar over videre karrieremuligheter eller forstå nødvendigheten av å trene opp nye ferdigheter, kan de også venne seg til coachen og utvikle en avhengighet​​.

Studien undersøkte også sideeffekter i forskjellige coachingformater (fysisk, hybrid, digital) og fant at coaching som fant sted under fysiske møter, opplevde en betydelig lavere forekomst av sideeffekter sammenlignet med hybrid og online coaching. Fra coacheenes perspektiv opplevde coacheer flest sideeffekter i det blandede coachingformatet. Ingen av studiene viste forskjeller mellom coachingformene i opplevd coaching-suksess​​​​.

Blant sideeffektene som ble identifisert i hybrid og online coachingformater, inkluderte utfordringer som «vanskeligheter med å engasjere seg i ansikt-til-ansikt coaching etter å ha byttet fra online coaching», «vanskeligheter med å uttrykke meg selv online pga manglende kroppsspråk», og «opplevd stress på grunn av teknologiproblemer.»​​

Disse funnene antyder at mens online og hybrid coaching kan tilby fleksibilitet og tilgjengelighet, kan de også introdusere unike utfordringer og sideeffekter sammenlignet med tradisjonell ansikt-til-ansikt coaching. Det er viktig for både coach og coachee å være oppmerksomme på disse potensielle sideeffektene og vurdere dem nøye når de velger et coachingformat.

For studiene som ble undersøkt, var størrelsen på utvalgene som følger:

I den første artikkelen («Online, offline or both?») rekrutterte forskerne opprinnelig (studie 1) 150 coacher, men etter filtrering og fjerning av svar som ikke var meningsfulle, besto det endelige utvalget av 117 coacher​​. Studie 2, fokuserte på coachee perspektivet, og satt igjen med et endelig utvalg av 104 coachees etter å ha fjernet svar som ikke var meningsfulle​​.

Den andre artikkelen «Virtual coaching,» hadde et totalt antall deltakere på 1005, med en ikke-coachet gruppe på 460 deltakere og en coachet gruppe på 545 deltakere​​.

Artiklene er her:

Natalie M. Michalik and C. C. Schermuly (2023) Online, offline, or both? The importance of coaching format for side effects in business coaching. Coaching formats and side effects of coaching, Journal of Managerial Psychology ISSN: 0268-3946

E.M. Auer; D. Hutchinson; E. Eatough; E.W. Carr; E.F. Sinar; G. Kellerman, (2022) The buffering effects of virtual coaching during crisis: A quasi-experimental study of

changes in well-being, work, and social outcomes before and during the COVID-19

pandemic, International Journal of Evidence Based Coaching and Mentoring

2022, Vol. 20(2), pp.3-19. DOI: 10.24384/ektn-xx15