Halo effekten
“et fenomen hvor vi bedømmer noe eller noen på en positive måte basert på en tidligere positive erfaring med noe eller noen vi beundrer” Effekten er ubevisst.
Husker du “Derfor er de beste bedre” (In Search of Excellence) av Peters og Waterman (som var McKinsey konsulenter)? I 2001 innrømmet Tom Peters at de hadde jukset med dataene for å støtte opp om selve historien. De plukket ut en gruppe bedrifter som han hadde hørt gjorde noe som var kult. To år senere hadde bare fem av bedriftene økt lønnsomheten over en sammenlignbar periode. Alle de andre bedriftene i undersøkelsen hadde dumpet.
Management litteraturen er full av halo effekten. Spør du noen om å forklare hvorfor noe ble en suksess, så vil de komme med noen overflatiske kommentarer om kultur, lederskap og kundefokus. Når den samme virksomheten gjør det dårlig, så kommer kritikken mot de samme områdene. På tross av det finnes lite dokumentasjon på at noe er blitt gjort anderledes.
Ikke bare i lederbøker, men også magasiner, aviser og andre media finner du det samme. Sjekk selv; finn en virksomhet som har en periode med suksess som følges av økt lønnsomhet, og som deretter en periode med fallende lønnsomhet. Les historiene om selskapet fra før og etter forandringen. Du kommer til å finne stor forskjell i språket og attribusjonene som blir brukt. Når det er suksess, så skrives det om dristige strategivalg, når det butter mot så er strategivalget blitt til dumdristig. Uenighet i styret og ledelse vurderes enten som ærlig eller dysfunksjonelt, helt avhengig av hvordan selskapet gjør det.
Alle de andre vrangforestillingene…
Phil Rosenzweig’s bok The Halo Effect er en sterk oppfordring til ledere om å tenke klarere og ikke bli forført av alle påstandene om “den fundamentale årsaken til suksess” og andre like forenklede og fordummende formler. I tillegg til selve Haloeffekten så går han grundig gjennom “8 andre vrangforestillinger som forfører ledere”. Her er fem av dem.
- Vrangforestillingen om kausalitet og korrelasjon Stephen Jay Gould skriver om en berømt statistiker som en gang viste en klar korrelasjon mellom økningen i arrestasjoner for offentlig drukkenskap og antallet Baptistprester en gang i 18-hundretallets USA. Vi kan dessverre ikke på noen som helst måte anta at hverken det ene eller det andre er årsak til det andre.
- Vrangforestillingen om den ene årsaken Det er nesten umulig å måle virkningen fra én faktor på bunnlinjen.
- Vrangforestillingen om at vi får de vinnende punktene til å henge sammen
Hvis du bare undersøker vellykkede selskaper, så har du laget et utvalg basert på den avhengige variabelen. - Vrangforestillingen om grundig forskning
De aller aller fleste av disse bøkene forklarer omstendelig hvor grundig de har analysert den kollosale mengden av data de har samlet inn. Imidlertid er det en hake: Forfatterne inkluderer artikler fra nærlingslivspressen som er overstrødd med halo-effekter. Datakvaliteten blir derfor upålitelig. - Myten om varig suksess Såvel In Search of Excellence (Peter & Waterman), Built to Last (Collins & Porras) som Good to Great (Collins) har som sentral forutsetning at det er mulig å finne den hellige gralen; nemlig nøkkelen til varig suksess i næringslivet. To tredjedeler av Peters & Waterman´s bedrifter var borte fra listen etter fem år. Mer en halvparten av Collins & Porras Visjonære bedrifter underpresterte på S&P 500-listen de første fem årene etter at studien ble publisert. Er det en tilfeldighet? Nei, det er normen. Det ser ut til at langvarig suksess i næringslivet er en myte. Når vi etterskuddsvis (ex post facto) velger ut bedrifter så kaller Rosenzweig det for å “hekte sammen de vinnende prikkene”. Det vi gjør er omtrent som å se opp på en stjerneklar nattehimmel og binde sammen de stjernene som har den formen vi leter etter. Vi glemmer at det går opp og ned i verden, at tidevannet kommer og går og at de som er gode i dag kan være konkurs i morgen.
En studie gjort av konsulentselskapet McKinsey skriver studieforfatterne “McKinsey´s longitudinelle studier av selskapsoppstarter, overlevelse og død i Amerika viser klart og tydelig at det finnes ikke noe El Dorado. Det selskapet som kontinuerlig presterer bedre enn (aksje-) markedet har aldri eksistert. Det er en myte. I det lange løpet vinner alltid markedet.”
Suksess er desverre forbigående. Betyr det at suksess er en tilfeldighet? Absolutt ikke. Sannsyligvis hadde sosialøkonomen Joseph Schumpeter rett når han skrev at den grunnleggende kraften i kapitalismen er konkurranse gjennom innovasjon. Innovasjon i nye produkter, nye tjenester, nye måter å gjøre forretning på. Han kaller det den endeløse stormen av kreativ destruksjon. Når svært mange bedrifter nå er på jakt etter the new normal måte å drive på, da må vi regne med at de fleste av dem ikke finner denne nye normalen. De kommer bare til å finne at det ikke finnes en kokebok for suksess. Det betyr ikke at det ikke finnes gode businessbøker som vi kan lære noe av, det det betyr er at ingen av dem kan gi deg en suksessformel. Oppskrifter med storartede visjoner eller store hårete mål er bare det – noen ord skrevet i en bok.